Dikt

Å skrive dikt er en øvelse i å gi sine følelser andre former og farger. Det er måte å gi følelsene en stemme på, hvor de kan uttrykke seg ærlig og hvor bilder og symboler ofte kan gi en sannere framstilling av hvordan noe oppleves.

Her vil gi etterhvert samle dikt etter tema og gi ut, men foreløpig blir det enkeltdikt som publiseres direkte på siden.

Hjertets sang
av Maja Raaen Hisdal

I mitt indre, hjertets stemme roper høyt
det krever forandring, krever å bli hørt
så jeg bøyer meg ned og vender mitt øre
sier det skal snakke og jeg skal høre.

Hjertet ser med mistro på meg
Det har forsøkt så lenge å få kontakt
Men det bestemmer seg plutselig
og blir mykt og lett.

Sier kjærligheten er rett her
han står ved min side og lytter til meg
han hører min stemme og vil ledes min vei
Du vil tro på det gode, men det er et mørke her
og mørket må bort, det skal ikke være her

Hjertet de snakker om fordums tider
om hardere kår
det snakker om mennesker som var sinte
det snakker om tunge byrder og skarpe skår.

Tillitten ble brutt en gang
og det gjentok seg år etter år
Og angrepene var vanskelige å forstå
det var umulig å forstå de gamle sår.

Fortiden har skapt en hinne
mellom hjertet og verden som den er idag
hjertet ber deg om å lytte til nye mennesker
nye stemmer og den nye dag

Hjertet sier du lever ikke der lenger
du sitter fast i en gammel tid
og alt oksygen fra dagen slukes
intet nytt liv kommer til.

Varmen og kjærligheten finnes rundt deg
men den kommer aldri inn
med fortidens slør over øynene
så slipper ingen til.

Og en gang var det din beskyttelse
helt nødvendig for ditt liv
men nå har alt forandret seg
og hjertes behov må få komme til.

Det er hva mørket består av og det hindrer deg nå
Kjærligheten holdes ute
så hjertet ber deg lytte til livets nye vilkår
det ber deg se mot en helt ny vår.

Du har blitt et voksent menneske
og nye spir har kommet til
men de får ikke plantes i hjertet
for der kommer ikke sollyset til

Så hjertet ber deg bruke litt tid
på å føle følelsene der
som luftbobler må de stige opp
så du kan vite hva de er

For alle ser etter hva de kjenner i verden
og signaler sendes fra gamle sår
men den du var før de ble dannet
den naturen er der fremdeles, fra dine yngre år.

Så husk alt det gode i deg
Og alt godt som har vært siden den gang.
Lytt ikke til de som forsøker å trekke deg ned
det er i sitt eget indre de ikke finner fred.

Tro på at du kan løfte seg selv opp til nye høyder
tro på at hjertet kan veilede deg
når du bare lytter og forstår det gamle
så kan det begynne å leve og ta imot det som nærer deg.

Hit men ikke lenger

Fanget i et nett av sjalusi
Han er kledd i sort og har en hardhet over seg
Han er edderkoppen som henger faretruende i sitt nett
Han later som om han er farlig
Han later som om han er en trussel
Han forsøker å styre verden med sin aggresjon
Aldri slipper noen andre følelser til

Huset med den lyse hagen
Der bor drømmen om en framtid
Du kan kjenne gressets mykhet mot dine bare føtter
Og hans mørke står på utsiden av det
Han vil inn
Du dytter en hånd i hans ansikt
Lar han formidle sin lengsel på en annen måte

Du skriker at han ikke har rett til å ty til aggresjon
Han tar forskrekket ett steg tilbake
Ingen har stoppet han før
Ingen har rokket ved den falske makt som raseriet tilbyr
Men her får han ikke komme inn
Han dyttes utenfor porten som stenges foran han

Den hvite postkassen som henger der
Du peker på den med strenghet
Du sier det ligger et krav om et budskapet med følelser
Andre følelser
Sanne følelser
Og hans mage blir ett åpent sår som får han til å knele mot bakken

Han må sitte der
Han får sitte der alene
Du lar han sitte der til han går sin vei
Eller kommer med nye ord
Det er en nødvendighet
For å komme inn i den lyse framtid hvor dere begge kan bo.